Jeg dro til Junkerdalen for å finne ut hvem jeg er uten andre. Hvem er jeg når det bare er meg? Mannen min har lært meg friluftslivet. Når vi er på tur er det mye som går på gammel vane, han tar seg av matlaging og ofte rutevalg. Jeg setter opp teltet, pakker opp og ned. Denne ansvarsfordelingen er god,...

Yosemite. Et av de vakreste stedene i verden? Fjellsidene stuper rett ned i dalen med fossene løpende etter. Fossene er fulle av smeltevann og dundrer ned de blankskurte svabergene. Det ser ut som vannet går i saktefilm, så store mengder er det som helles av kanten. Sola steiker, fjellbrisen er frisk og nedkjølende i skyggen av de svære furutrærne....

Hello Oregon Coast trail! Nå har vi sendt skia hjem og vinker farvel til staten Washington som har vært vår lekegrind siden starten av mars. Det har blitt mange flotte minner og nyttige erfaringer på vår ferd fra nord til sør. Her er noen av dem:
Ulike områder har forskjellige klima og terreng, med ulike utfordringer, det er større...

Jeg har alltid elsket å reise, utforske og oppdage. En barnlig glede. Jeg tror det er nysgjerrigheten som er drivkraft, og mersmaken får jeg av den altoppslukende tilstedeværelsen og friheten. Hverdagen er hjemme, klokka legges bort og tid blir noe flytende. Blikket rettes opp og ut, jeg møter blikket til folk og lurer på hvem de er. Ser på...

Frosne tær og stjernehimmel. Det glitrer både over oss og under oss når vi ankommer Kongsvold perrong i mørket. Vi gikk ombord i Oslo S sitt myldrende grå november rush, og går av tidsmaskin-toget på Dovrefjell, mellom kongsgårder og dovregubber. Det knaser under føttene og snørra fryser i det jeg puster hardt inn gjennom nesebora. De klistres...

Øynene var såre og balansen ikke helt på plass. Kroppen har ikke helt blitt vant til livet på seilbåt ennå, med nattevakter og ustø grunn under føttene til enhver tid. Nå var vi kommet inn i farvannet øst for Lyngen og vi hadde endelig fått god seilvind. Du ville vel være med å seile? Joa, jeg ville jo det. Sove kan vi gjøre på land....

Et døgn med skrekkblandet fryd
.
«Ole, kan vi gjøre sånn der? Se da? Ser det ikke kult ut? Sånn som @elisarotterud ?» «jo, gjerne for meg! Tørr du det da?» jeg fnøys til svar, «seff»
.
Kavende opp en steinur med en tung sekk, med gnagsår og høydeskrekk noen dager seinere er jeg ikke så...

Del 1: Cairgorms Nasjonalpark (Bair Atholl -> Avimore)

Instagram kan være et fantastisk sted for inspirasjon og nye vennskap. Når jeg bare tørr. Tørr å spørre, tørr å si ja. Christina spurte først: kom til Haugesund så kan vi lære dere å fridykke. Mamma var på besøk like etter, jeg nevnte forespørselen. Hun svarte "Ja, jeg har bestilt noen saueskinn fra Haugesund, og søstra mi en...