Moskussafari på Dovre

Frosne tær og stjernehimmel. Det glitrer både over oss og under oss når vi ankommer Kongsvold perrong i mørket. Vi gikk ombord i Oslo S sitt myldrende grå november rush, og går av tidsmaskin-toget på Dovrefjell, mellom kongsgårder og dovregubber. Det knaser under føttene og snørra fryser i det jeg puster hardt inn gjennom nesebora. De klistres sammen. Kanskje de forsegler den etterlengta fjellufta i lungene. Det er bekmørkt, Mons lyser opp naturens isskulpturer på veien for å finne teltplass. Vi forsøker å finne et flatt sted å sette teltet mellom busker og kratt, tærne blir frosne før vi slår leir. Gradestokken viser minus 10. Vi stotrer og skjelver, banner og slåss med teltstenger.. og så kryper vi ned i de varme soveposene. Kjenner kroppsvarmen gjøre duna varm. Nesetippen forblir kald. Kontraster og sanser aktivert. Huleboermodus på.
.
I dag skal vi ta med oss kikkerten og sekken videre inn i tidsmaskinen og se om vi kan finne dyra fra oldtiden: moskusen. Takk for tips Dovreguiden, du er gull