Det er mørkt. Sørpete. Grått. Energilageret du opparbeidet deg i sommerferien begynner å gå tomt, du har vel på mange måter gått på reservebatteriet siden oktober. Kalenderen fylles opp med juleditt og juledatt. Avslutninger. Middager og handlelista fra helvete. Du trenger luft, når skal du få tid til å dra ut? Til å lade?
«I dag skal vi på tur!» sier du håpefullt og muntert, sola skinner og høstlufta er krisp. Frisk luft vil gjøre dere godt. «NEEEIIIII!» svarer den ene poden, den andre får du bare et grynt fra da hun sitter låst til en skjerm. Du merker frustrasjonen og redselen for fremtiden bygge seg opp, du takler ikke å tilbringe denne dagen...
Frykten for mørket og gjenglemte bamser
Ingrid, Ole Thomas, Mons (nå 5 år) og den lille turhunden Ito ville dra på eventyr før Mons skulle begynne på skolen. De hadde lenge drømt om backpacking i Sør-Amerika. Når pandemien satte en stopper for utenlandsreiser og den allerede turglade familien fikk enda mer tid til å dra på tur, dukket ideen opp.
