Barn på tur: Dørstokkmila

«I dag skal vi på tur!» sier du håpefullt og muntert, sola skinner og høstlufta er krisp. Frisk luft vil gjøre dere godt. «NEEEIIIII!» svarer den ene poden, den andre får du bare et grynt fra da hun sitter låst til en skjerm. Du merker frustrasjonen og redselen for fremtiden bygge seg opp, du takler ikke å tilbringe denne dagen innendørs, da går du på veggen. Dere MÅ ut! Du får lyst til å diktere dem, true, fjerne alt av skjerm for alltid! Fristende men, ikke så bærekraftig.

Her kommer mine beste råd og tips til hvordan få lurt med seg avkommet ut, slik at samarbeidet innad i laget blir mer bærekraftig enn ved trusler. Først: ledelse.

Ledelse

Hvem ønsker du å være i møte med barnet ditt? Diktator? Ettergiven pudding? Eller noe midt imellom? For å være en god leder for barna våre må vi først ta vare på oss selv, du har kontroll på deg selv. Dette får du til. Ta et glass vann eller to minutter frisk luft før du går i gang med prosjekt «dørstokkmil». Kanskje må du også ha pakket klart det du tenker er viktig dagen før så du ikke får pakkestresset oppå alt det andre. Da er det litt å bli strengere enn planlagt eller bare gi opp mange mil før dørstokken.

Dere skal ut, men det er ikke sikkert turen blir så lang som du ønsker. Noen justeringer må kanskje til, dere er jo tross alt et lag, og du er en empatisk nysgjerrig og god leder. Du holder kursen, samtidig som du lytter til laget. Da må du passe på at du ikke blir for stressa. Hva trenger du for å være en god leder?

Få de til å føle seg forstått og sett

Barn (mennesker) ønsker å føle seg sett og forstått. Det er lurt å rulle litt med ballen og gre litt med hårene før du setter i gang med masing og krav. Lytt. Vær nysgjerrig. Forsøk å koble deg på det de holder på med, samtidig som du vet at dere skal ut snart. Det vet de og. Det er vedtatt, men på veien er det en fordel om barna føler seg hørt.

Kanskje kan samtalen med den yngste høres sånn her ut:

«Hva ser du på? Pokemon? Kuult! Sjekk han der a, han hadde rå krefter!»

«Ja, han kan kamuflere seg»

«Å, tøft, kanskje vi finner noe kul kamuflasje i skogen i dag? Eller kanskje vi finner en Pokemon? Eller tror du de gjemmer seg for godt?»

Den yngste kjøpte agnet og er på gli. Så var det nummer to.

«Okei, så du vil ikke i skogen i dag?»

«NEEEEIIIII!!! JEG HATER SKOGEN!!!»

«Å, er det så ille? Hvor mye hater du skogen på en skala fra 1 til 10?»

«TUSEN!!»

«Oi, det var mye. Da er det ikke rart du ikke vil gå. Kan det ha noe å gjøre med forrige gang vi var på tur? Da du ble så kald?»

«Ja! Du sa det ikke var langt å gå, men det var kjempelangt og kjempe kaldt!»

«Det stemmer det, off, det var ikke bra. Noen ganger blir jeg litt ivrig og det blir for langt. Unnskyld. I dag lover jeg å høre på deg. Kan vi ikke ha et signal? Når du sier «STOPP eller tuter i fløyta er det bare lov å gå fem minutter til?» Vi trenger ikke gå langt, vi skal bare komme oss litt ut. Også skal jeg ta med ekstra sokker, genser og ekstra lue i tilfelle det blir kaldere enn vi tror. Er det noe annet du trenger å ha med?»

«Pølser. Og spikkekniv.»

«OK, da pakker vi det»

Medbestemmelse og valg

For å komme seg ut er det en fordel å ha to tanker i hodet samtidig. Barnet skal bli forstått og lyttet til, samtidig som det er du som sitter ved rattet. Du har kontroll, men vi kan legge inn noen valg til dem så de føler seg litt mindre maktesløse. Det å kjenne seg maktesløs fører ofte til mye motstand, sinne og redsel.

Voksne har ofte mål med turen som «komme til toppen» «Få gått x antall kilometer», det er ikke sikkert det motiverer poden. Og det kan hende dere begge har godt av å finne litt mer lekne og kreative turmål sammen. Hva motiverer barnet? Hvor går nysgjerrigheten deres? Er de opptatt av fisk, dyr, blomster, klatring, krig, historie? Ta utgangspunkt i deres interesser og bak det inn i det som er ditt prosjekt: «komme seg ut».

I dag skal vi

• Finne det beste klatretreet
• Lete etter troll
• Lete etter alver eller prinsessens enhjørning
• Se etter spor etter ulv og gaupe
• Fiske
• Lage bål
• Grille pølser
• Finne spor etter gutta på skauen fra 2 verdenskrig
• Ha konglekrig/snøballkrig/fekte med pinner eller istapper
• Finne den lengste pinnen
• Speide etter kamuflerte pokémon
• Se etter huleboer hus eller bjørnehi
• Lete er tjuvgodset til mestertyver eller pirater

Forberedelser

Noen ganger skjer livet spontant og det er ikke alt vi får planlagt eller varslet i tide, men om du har mulighet kan det funke å ta denne praten dagen før. Så er alle forberedt på hva som kommer og tidspanikken blir ikke like sterk. Overganger og girskifter fra en aktivitet til en annen er ofte slitsomt for de fleste av oss, særlig barn. Så si i fra i god tid. «På lørdag skal vi på tur. Hva trenger du for at det skal bli en god tur?» eller «I dag skal vi på tur, dere får 15 minutter med skjerm etter frokost og så drar vi»

Oppsummert: Du er lederen, du informerer om hva som kommer, så lytter du og er nysgjerrig på det de er opptatt av eller frustrert over, så finner dere felles løsninger. Kanskje må dere rekke hjem til en viktig fotballkamp på TV eller ta med en kompis på tur for at den eldste skal gidde å bli med? Dere er et lag, dere finner ut av dette. Dette får dere til!

God tur.