Pasvik

Pasvik er så mørkt at man kan se lyset bedre. Det er noe metaforisk med det akkurat nå. Stjernene blir tydeligere her i mørket.

Jeg dro til Pasvik for å skrive om historien min. Menneskehjernen er glad i å generalisere, dra slutninger. Lage systemer, mønstre og historier. Historier om oss selv som gir en følelse av kontroll. Selv om historien ikke er god for oss. «Jeg er en sånn en, så dette skjer alltid med meg»

«Jeg heter ingrid og kjipe ting skjer med meg»

Eller… «jeg heter ingrid og jeg hadde uflaks»

Denne turen er en test av hypotesen. Jeg tar litt risiko igjen og ser hva som skjer. Jeg drar ut i det ukjente, jeg tar sjansen igjen.

Jeg pekte på kartet og bestilte billett. «Jeg heter ingrid, dette er mitt liv og jeg vil til Pasvik»

Jeg er ikke bare død og sorg, og uflaks. Frikk er en del av min historie, alltid. Men min historie er også eventyr, Nordlys, kald nesetipp, varme klemmer og revehyl.

Jeg tar sjanser igjen. Tar en risiko så jeg ikke risikerer å gå glipp av å leve.

Dikt av Savio:

Det må jeg gripe før det blir borte

Dette er livet- det hvite og sorte

Hvilke historie forteller du deg selv- om deg selv?

Jeg vet ikke om det var effekten fra urskogen, det totale naturlige mørket, nordlyset, dyrelivet eller stillheten som hadde best effekt på nervesystemet mitt? Sikkert hele pakka. Men jeg landa.

Jeg er trygg igjen, mitt indre urmenneske har roa seg, jeg er så trygg jeg kan bli. Trygg til å våge å leve og leke igjen. Gleder meg.

Du kan lese mer om naturens effekt på nervesystemet og viktigheten av å føle seg trygg for å kunne leve/leke i boka mi «vi skulle hatt mer tid»

Kort versjonen: nervesystemet kan enten være i overlevelsesmodus eller trygghet/utforsking/lek. Etter Frikk døde har jeg vært mye utrygg/overlevelsesmodus - . For å få kroppen tilbake til trygghet/lek, må kroppen «føle og kjenne» seg trygg igjen. Og da må jeg først og fremst «snakke» til kroppen min så den skal forstå - det å være i sansene er et språk kroppen forstår (man kan ikke TeNKe seg ut av alt, man må noen ganger KJENne seg ut av det), naturen kan gjøre at kroppen kjenner seg trygg igjen- så: Let etter sanselige opplevelser, gjerne i naturen, som gir deg en følelse av trygghet ❤️