Loffing i Highlands (Skottland)

Del 1: Cairgorms Nasjonalpark (Bair Atholl -> Avimore)

Vi har fulgt en dal i tre dager, den blir stadig grønnere. Fjellene er grønne. Elva er klar og brusende over runde grå steiner. Laksen plasker og Mons prøver ivirig å fange den med reke-håven sin. De grønne åsene er pepret med hvite sauer og lilla lyng. En og annen skotte kommer susende forbi på sykkel og hilser. Grusveien blir etter hvert en kjerreveien før den blir en sti. Vi følger elva, bukter oss oppover grønne duvende bølger. Nakenbader i det friske fjellvannet. En skotte sier «excuse me» og sykler videre. Vi setter opp teltet og planter flagget. Det er vakrere her enn jeg hadde turt å håpe på. Mye ligger i de små detaljene. Som en turkis firfisle, fossefall, hule trær og bukkehorn... Mons sin latter.

Del 2: Island of Skye 

Svart klipper, bratte stup, grønne fjell: dekorert med svarte kuer hvite sauer og brun hjort. Vinden løfter håret, og måkene. Måkene skriker. Jeg gisper. Stien går over stupene, den er smal. Jeg blir redd for å velte ut med den svære sekken som lodd. Mons blir også redd, ole drar fram det lille tauet fra sekken, sikrer sønnen og de balanserer på den smale stien på den grønne fjellsiden. Ito tripper i skotsrutete vest. Bølgene slår mot kulesteinstranda nedenfor. Drønner og klirrer. Sola farger skyene gule, og presser lys igjennom dem. Det blinker i havet. Vi ser horisonten til vest. Skyene ligger tungt over de grønne fjelltoppene. Øya fanger skyene med spydspisser. Skyenes øy. Isle of skye.

Vi har gått i tre dager, putra med bussen ut til Elgol. Har med nok mat denne gangen og tar det i et veldig rolig tempo. Vi går nå over mot østkysten for å prøve fiskelykka der.

Dag 5 på tur på Skye, en drømmedag: Den startet dritt som drømmedager skal. Med knott innovasjon, en unge med hjemlengsel og fullbooka hoteller. Så det ble plan B. Rusle rolig ut mot havet og finne teltplass, Mons trøsta seg med å kunne få fiske, jeg ønsket meg solnedgang og Ole vind som blåser bort knott. Sola steiker mens vi snubler oss framover på stien, ut mot havet over selene som plasker. Vi har sett oss ut en odde som vi håper har det vi ønsker oss. Odde nummer en har stein og sel. Ingen teltplass. Jeg snubler rundt og banner, skremmer selen ut i vannet. Mons nekter å gå en meter til. Det er varmt, han er sliten. Odde nummer to: Backupløsningen ser lovende ut. Jeg bestikker og overtaler den alt for slitne sønnen og føler meg som verdens kjipeste. Med en kjærlighet i den ene hånd og en hånd i den andre kommer vi oss ut til odde 2. full av sau. Bratt. Sauene beiter vertikalt. Men rundt den grønne kanten åpenbarer det seg en hvit Strand, og blide skotter som solbader. Den er perfekt. Med utsikt ut mot fjell, horisonter og dust rosa lys. Skottene lurer på hvordan vi fant den hemmelige stranda deres? Vi må love å ikke fortelle noen om den, ingen turister kommer hit. Mons leker med barna og sier «thank you» for nygrilla marshmallows fra bålet. De kjøper stillheten vår med kake, vin og øl. Det ble ingen fisk, men drømmer og skyer ble det. 

Takk for oss Skye🥰🐬 vi er overveldet. Takk for alle opplevelser og inntrykk i møte med nydelige mennesker og storslått natur. Bortsett fra den ene flotten og all knotten, var du helt fantastisk. Vi lagrer deg. Nå skal vi dusje og lande i Morar et par dager, etter det? Vet ikke. Må på jobb 10 august. Ønsker å reise sakte hjem, om noen veit om en seilbåt vi kan få skyss med, rop ut. Forslag tas i mot med takk🫶og takk for koselig tips og meldinger. 

Del 3, Isle of Mull Iona og Isle of Iona

Isle of Iona, please go there! 

«can we stay for one more night" "no madame, we're fully booked"... ja, ja.. får sette opp teltet igjen da.. men hvor? Servitøren anbefalte en liten øy utenfor denne øya, han sa «please go". Og når folk spør så pent så får man nesten dra da. Bussen går tre ganger om dagen. 

Dobbeltdekker. Amerikanse turister i toppetasjen. To bilsjuke nordmenn foran nede. Glad vi satt oss fremst. Bussjåføren gasser på og bråbremser, veien er alt for smal og hver gang det kommer en møtende bil blir det krøll. Vi holder bilsjuka i sjakk med Harry Potter historier. Så er det 10 min igjen «jeg må tisse!!» roper sønnen. Jeg oversetter til bussjåføren, og nei han kan IKKE holde seg. Bråstopp. Ut i grøftekanten, vinke opp til de amerikanske turistene. Bånn gass videre. Framme. Liten ferge over det lille sundet. Så er vi her: Isle of Iona. Vulkanske svarte og rustrød klipper skyter opp av det turkise havet. Ruinene til et gammelt kloster er fylt av markblomster. Sauene breker oss velkommen. Vi krysser øya til en av de hvite strendene, her skal vi bo eller? «No camping» beitedyr... Vi drasser og banner og går. Mons har vært lei siden tissepausen. Vi må gå litt til. Satellittkartet avslører en flik at hvit sand mellom klippene 800 meter lengre bort. På andre siden av gjerdet til beitedyra. Men er det noe fint der da?

Vi titter over klippene og ned på den finkorna hvite sanden som noen har helt over lavasteinene. Det bor en oter her, sporene svinser mellom klipper, bort til en klukkende bekk og over en gressbakke med gule og rosa markblomster. Teltet får akkurat plass på gresset. Sanden sluser oss ned til havet, der bølgene slår opp tre ulike renner. Vi bader. Fisker. To sei. Fisketaco. Solnedgangen treffer oss fleisen. For så å forsvinne ned i skyene, i svart og gull. Vi plukker med oss litt søppel og gir Oter Ottersen to fiskehoder som takk for lånet av tomta. 

Sjekk ut reels fra turen:

- https://www.instagram.com/reel/Cg_jW1MqzM0/?utm_source=ig_web_copy_link

- https://www.instagram.com/reel/CgXE9JFqjwN/?utm_source=ig_web_copy_link 

- https://www.instagram.com/reel/CgtcIw8q7IY/?utm_source=ig_web_copy_link 

- https://www.instagram.com/reel/CgU0kjbqwNI/?utm_source=ig_web_copy_link