Yosemite. Et av de vakreste stedene i verden? Fjellsidene stuper rett ned i dalen med fossene løpende etter. Fossene er fulle av smeltevann og dundrer ned de blankskurte svabergene. Det ser ut som vannet går i saktefilm, så store mengder er det som helles av kanten. Sola steiker, fjellbrisen er frisk og nedkjølende i skyggen av de svære furutrærne....

Sola steiker, mens vinden blåser en vill og leken bris som kaster capsen min av hodet og dytter oss inn i skogen. Stien er kledd i granbar og furunåler, mellom furutrær og seddar. Blomster i lilla, rødt og gult farger landskapet.

Hello Oregon Coast trail! Nå har vi sendt skia hjem og vinker farvel til staten Washington som har vært vår lekegrind siden starten av mars. Det har blitt mange flotte minner og nyttige erfaringer på vår ferd fra nord til sør. Her er noen av dem:

Noe landa i meg her oppe mellom sedartrærne, i snøen. Det føles som jeg er på rett plass til riktig tid. Det er her jeg skal være, vi skal være. Utenfor dekning. I fjellet. Bare oss, kortstokken og soveposer. Hodelykter og latter. Bamser, biler og Legoklosser. Vi tegner historier og dikter hver vår rute. Fullt fokus på akkurat nå.

Vi har kjørt ut til den amerikanske nordvest tuppen, helt på grensen til Canada der veien slutter. Her har ørnen samlet seg på strendene med svarte frittstående klipper. Trærne er så grønne og mosedekte at de lyser, og så høye at jeg får kink i nakken når jeg prøver å se toppene. Her ute er det Makah folket holder til....

Glacier National Park! Et sted kjent for fjellgeitene og "going to the sun road", på sommeren riktignok. Jeg tok turen på vinteren og fant et fantastisk snødekt vinterlandskap uten spor etter folk.